Tradisjon i dobbel forstand. Dette er lompene Elis far alltid har laget. Og det er lompene Eli alltid lager til husmorklubbens sagnomsuste lutefisklag. Jeg fikk være assistent i år igjen, og fikk etter hvert et godt driv i utkjevling og overflytting til stekepanne. Små skjevheter i prosessen kan bety fullstendig lompefadese, og akkurat her ligger det mye taus kunnskap. Arvet gjennom generasjoner selvsagt, men det er heldigvis mulig å opparbeide seg egen erfaring. Etterhvert kan man få den lille følsomheten i fingertuppene som gjør at man tilsetter perfekt mengde mel og salt, og slipper lompen ned i pannen med det bestemte lille rykket som gjør at den verken får sprekker eller havner på snei. Er du fortsatt ikke skremt vekk? Prøv selv, det er langt fra skremmende!
Lomper
(ca 20 stk)
2 kg kers pink poteter
litt siktet hvetemel (eller spelt)
litt salt
Dampkok potetene. Da blir de ikke så fuktige, og vi trenger mindre mel. Dessuten bevares vitaminene, påpeker Eli. Elis far sier at potetene må være alldeles nykokte, ellers blir det bare tull.
Skrell og mos potetene med en rotfruktsmosredskap, ikke maskin. Ta en klump potetmos av gangen, så mye som du trenger til en lompe, og tilsett så lite mel som mulig, 1-2 hånfuller, samt litt salt. Kna inn. Kjevle lompen rund og tynn, skrap den forsiktig løs fra benken med en stekespade og løft forsiktig over i middels varm, tørr stekepanne.
Stekes på hver side til den har gylne flekker. Avkjøl, og legg i klede så de holder seg myke.
1 kommentar:
Veldig bra beskrevet Dina! Det heter bare ikke lomper, men potetkaker. Hvis man går i butikken for å kjøpe ferdigvariant av lomper eller potetkaker, vil man se at lompene er tynne og tørre, mens potetkakene er tykkere og saftige. Lomper er noe østlendinger ruller rundt pølser, mens potetkaker er noe vestlendinger spiser ved siden av tradisjonsrik middagsmat, eller med smør og sirup eller sukker, eller kanskje brunost for den moderne vestlending.
Legg inn en kommentar