Jeg har bestemt meg for å prøve ut surdeigens mysterium.
Jeg har hatt lyst lenge, men hele tiden tenkt at det er litt stress. Mate og vente, holde riktig temperatur, tvangsbaking én gang i uken for at den sure ikke skal dø.
Latskapsdina har strittet imot.
Men jeg har funnet en surdeigsblogg. Pain de Martin. Denne Martin hyller surdeigsbrødet på en folkelig måte, ikke på en sånn religiøs, anti-gjæraktig, ekspertholdnings-måte.
Det var faktisk ikke noe slitsomt å lage surdeigen. 5 dagers forberedelse, så er den i boks. Eller i norgesglass. Og jeg trenger ikke bake hver uke, bare mate den litt med mel og vann hvis jeg ikke er i bakemodus. Gleder meg til en ny bakehverdag men min lille venn i kjøleskapet.
Fremgangsmåten finner du her
2 kommentarer:
Åj, nå følte jeg at jeg ble inspirert! Litt rart, for jeg er jo ingen bakermann, men kanskje fordi det virker som et spennende (men slitsomt vaklevorent) prosjekt. Får se hva jeg får gjort til våren/sommeren kanskje.
Men det som er så bra med en surdeig er at man kan dele den!
Du kan få en fiks ferdig bit av meg!
Legg inn en kommentar