Polarkaker i reprise

Surdeigen min er død.

Den døde ikke like ærefullt som Elis, som avgikk med askedøden, men den ble brått søt og luktet kvalmende.

Det er klart det var trist, men det var faktisk også litt befriende... nå kan jeg bake hva jeg vil!

I bloggens spede begynnelse bakte jeg en gang polarkaker på hytta. De ble helt greie, men ikke så spennende at jeg gadd å bake dem igjen. 

Uten at jeg helt vet hvorfor, fikk jeg imidlertid, nå to år etter, plutselig lyst til å prøve på nytt. Kanskje de ble kjedelige pga 70-talls-hybelkomfyrens ujevne varme?

Takk og pris for at jeg ga dem en sjanse til! Polarkakene har blitt min nye hit, de er superraske, myke og gode, og gir plass til mye mer pålegg enn på et rundstykke. Jeg har redusert melmengden litt for å få dem saftigere, men da kan man ikke lenger forme dem like runde og fine. Jeg gidder heller ikke prikke dem med gaffel, så de ser ikke så polarkakeaktige ut som før. Jeg synes likevel de skal få lov til å beholde navnet sitt. Nå har jeg spist dem daglig i 3 uker, og jeg er enda ikke lei. Derfor kommer de idag i reprise; "en gammel klassiker til glede for nye lesere" som de sier i Donald Duck & Co.

Polarkaker

(20 stk)

50 g gjær
50 g smør el. olje
5 dl lunka vann
3 ss  sirup
1 ts salt
10-11 dl siktet rug

Lag deig, det gjør ikke noe om den er litt klissete, hev i 30 min.
Ta ut 20 klatter vha 2 spiseskjeer, legg dem utover på 2 på bakepapirkledde brett og flat dem ut med melete fingre. Etterhev i 10 min.
Stek på 275 grader i 8-10 min.
Avkjøl på rist, under et kjøkkenhåndkle, slik at de blir myke og ikke sprø.