Idag er det 2 år siden jeg bare måtte skrive om å ha mat første gang.
Jeg burde jo feiret med kake, men jeg velger heller å hedre den lille larven Aldrimett.
Han bare måtte ha mat, og han spiste så mye godt at han til slutt fikk vondt i magen.
Men så hadde han jo spist et eple, to pærer, tre plommer, fire jordbær, fem appelsiner, et stykke sjokoladekake, en iskrem, en agurk, et stykke sveitserost, en skive salami, en kjærlighet på pinne, et stykke kirsebærpai, en knakkpølse, en muffins og en bit vannmelon.
Ikke rart han følte seg litt sjaber.
Men det er risikoen man får ta; må man ha mat, så må man ha mat!
4 kommentarer:
hoho! kjempefint toårsjubileum!
den lille larven aldrimett gjør meg faktisk alltid sulten.
ja, det ser så godt ut det han spiser, men ops! Man kan bli så mett at man må rulle på sofaen...
Og hvis jeg ikke husker feil, så ble han til en sommerfugl etter å ha stappet i seg all den maten. Det viser vel bare at man må spise for å blomstre. Eller for å finne sin indre sommerfugl, kanskje?
Ja, det er nok sånn. Man blir jo lykkelig av å spise god mat, og lykke kan være som en sommerfugl-i-magen-følelse!
Legg inn en kommentar